Det er stort fokus på digitalisering og «robotifisering» stort sett over alt, med noen hederlige unntak hvor olje eller ulv trumfer agendaen. Det er på høy tid å ta inn over seg at digitaliseringen av samfunnet bare øker i styrke og moment. Silvija Seres beskriver situasjonen på en god måte i intervjuet sitt i DN.
Men hvordan kommer man i gang med digitalisering? Er det bare å vente til organisasjoner knekker under presset, blir disrupted (radikalt endret) eller sender alle til institutt for digitalisering på BI?
Digitalisering er en utvikling og transformasjon av hvordan man arbeider, ved å ta i bruk moderne digital teknologi, men det kan være vanskelig å overbevise de det gjelder at «dette verktøyet» er det nye riktige. Det har tross alt kommet en del «nye» verktøy de siste årene. (Disrupsjonen oppstår når denne transformasjonen skjer raskere enn forventet og gjerne også uventet utfordrer etablerte aktører)
Jeg har lenge promotert frasen «think digital», og med det ment å oppfordre mine tilhørere til å se på hvilke teknologiske verktøy som finnes og tenke over hvordan de kan brukes til å løse dagens arbeidsoppgaver på nye måter. Det resonnementet inneholder flere feil og et ganske urimelig krav om å skulle beherske enhver form for digital teknologi. Med slike krav og forventninger er det forståelig at digitalisering og digital teknologi ikke blir sett på som løsningen, men ansett som krevende og uønsket.
Det har fått meg til å tenke på hvordan man kan skape positivt engasjement for digital teknologi og samtidig få fremdrift i transformasjonen i utfasing av analoge arbeidsprosesser.
Når jeg her om dagen kom over en McKinsey Insights artikkel (fra May 2016), om hvordan sosiale medier kan bidra til å endre organisasjoner, begynte det å gå opp et lys. Artikkelen går igjennom en del bakgrunnsmateriale, men poenget er at organisasjoner som tar i bruk slike verktøy i større grad lykkes med å digitalisere egne arbeidsprosesser. Det gjelder både de rent interne arbeidsprosessene samt de prosessene som er mer kunde fokuserte.
Innsikten i McKinsey sin artikkel kom i nytt lys, når jeg så det gjennom Aristotles sin lære om at den som gjør godt blir god. (Fritt etter Will Durant: «These virutes are formed in man by doing the actions» – altså «We are what we repeatley do»).
Det hjalp meg til å endre min tidligere konklusjon, ved at den som gjør digital, blir digital. Altså blir man og tenker man mer digitalt ved å utsettes for det digitale og jobbe digitalt. Her kan f.eks. å benytte sosiale medier internt på arbeidsplassen bidra positivt.
Så nå er min nye læresetning: «ACT digital – think digital».
Hva mener du kommer først?
mine tanker om 